Målet er å fremme læring og lærelyst. Den samme informasjonen er nødvendig når lærer skal justere praksis, ved behov for tidlig innsats og for å avdekke misoppfatninger. For å få god innsikt må man ha oversikt over elevens kompetanse og utvikling, og det er ikke bare prøver som gir denne informasjonen. Andre kilder kan være den daglige dialogen med eleven, ved observasjon, i diskusjoner, ved fremføringer og i praktisk arbeid. Innsats, forutsetninger, fravær, orden, oppførsel, sosiale og emosjonelle utfordringer, læringsstrategier, søvnvaner og liknende skal ikke være en del av vurderingen i fag, men kan likevel ha noe å si for elevens læring. Det er også derfor lærere legger innsats i å få en helhetlig forståelse av den enkelte elev. Dette gjøres gjennom elevsamtaler, utviklingssamtaler, observasjon, registrering, samtaler med andre lærere osv.
Det er nok ikke mulig å samle all informasjon om elevens læring på en presis måte, uansett hvor gode virkemidler vi måtte ha. Et viktig spørsmål for ekspertutvalget om digital læringsanalyse, er likevel å undersøke hvordan digitale spor elever og studenter etterlater seg kan utfylle informasjonsbehovet og være til beslutningsstøtte for lærere. Elever og studenter legger allerede igjen data ved bruk av ulike digitale læringsressurser, men per i dag er disse dataene ikke nødvendigvis tilgjengelige for den som skal veilede eller ta avgjørelser. Det er ønskelig med mest mulig informasjon for å treffe riktigst mulig avgjørelser, det være seg om det gjelder elevens faglige og sosiale fungering, eller om det er for egen profesjonsfaglige utvikling.
Vi vet fra før at data fra obligatoriske undersøkelser som nasjonale prøver og elevundersøkelsen analyseres og brukes av profesjonsfellesskapet for å fremme elevenes utvikling og skolemiljøet de er en del av. På samme måte kan data fra digitale læringsressurser brukes for å tilpasse og vurdere det som skjer i klasserommet. En enkel visuell fremstilling kan være tidsbesparende og gi støtte i mange henseender. Som lærer har jeg forventninger om, og ønsker at læringsanalyse kan være til hjelp i valg jeg tar for enkelteleven og til støtte i underveisvurdering i fag. I forkant av nye emner gjøres for eksempel kartlegginger for å få et bilde av elevenes forforståelse. Gjennomgang og analyse av disse tar tid. I en undervisningssituasjon ber man gjerne om tilbakemeldinger fra elevene når nytt fagstoff er gjennomgått. Ofte nikker enkelte elever som bekreftelse på at de har forstått, og basert på dette gjøres det raske valg om veien videre. Data fra samtlige elevers forståelse, i sanntid, kan gi et helt annet kunnskapsgrunnlag for videre fremdrift. Dette vil gi bedre oversikt over hvem som kan gå i gang med et arbeid, og hvem som bør få ekstra oppfølging og igangsetting. Jeg tror også at analyse av data fra elevenes arbeid kan gi støtte i underveisvurderingen, og at det kan gi et bilde på om eleven har progresjon vurdert mot kompetansemålene i læreplanen. Dette kan også danne gode utgangspunkt for samtaler med elevene der de reflekterer over egen læring. I beste fall kan det også redusere behovet for formaliserte vurderingssituasjoner fordi det vil gjøre lærere tryggere i utøvelsen av sitt profesjonelle skjønn.
Jeg har ikke omtalt de utfordringer som digital læringsanalyse også representerer, men legger til grunn at personvern, retningslinjer og nasjonale føringer kommer på plass. Selv har jeg gått fra å se på digital læringsanalyse som mulig merarbeid i en presset hverdag, til å se muligheter for effektivisering, beslutningsstøtte og bedre tilpasset opplæring. Jeg har også vært engstelig for hva det gjør med lærerrollen og med relasjonen mellom lærer og elev, men ser at læringsanalyse ikke gjøres istedenfor, men i tillegg til. Dette vil gi en skole som tar avgjørelser basert på et bredere kunnskapsgrunnlag og vil styrke hele profesjonen.
skrevet av Monica Andreassen (medlem av ekspertgruppen)